Annotering av lyddata for talegjenkjenning og stemmeassistenter

Grunnlaget for nøyaktige tale-til-tekst-systemer og intelligente stemmeassistenter ligger i omhyggelig merkede lyddatasett. Denne omfattende veiledningen tar for seg teknikker, utfordringer og beste praksis for å skape opplæringsdata av høy kvalitet som gir kraft til de stemmestyrte grensesnittene som forandrer hvordan vi samhandler med teknologi.

Forståelse av lyddataannotasjon for AI

Annotering av lyddata er prosessen med å merke og berike lydopptak med presis, maskinlesbar informasjon for å lære opp AI-systemer i å forstå menneskelig tale og lyder fra omgivelsene. Selv om konseptet er enkelt, utgjør denne disiplinen det kritiske fundamentet som muliggjør alt fra stemmeassistenter og transkripsjonstjenester til call center-analyser og kommandosystemer i biler.

Visualisering av lyddataanmerkninger
Profesjonelt grensesnitt for lydkommentarer som viser bølgeformvisualisering med fargekodede talesegmenter for ulike kommentarkategorier

Effekten av lydkommentarer av høy kvalitet kan ikke overvurderes. Ifølge bransjeforskning kan talegjenkjenningssystemer som er trent opp på omhyggelig annoterte datasett, oppnå en ordfeilrate på under 5 % - noe som i mange sammenhenger kan sammenlignes med menneskelig transkripsjonsnøyaktighet. For stemmeassistenter har korrekt annoterte data direkte innvirkning på brukertilfredsheten, og studier viser at en 10 % forbedring av nøyaktigheten i kommandogjenkjenningen kan føre til en 30 % økning i brukerengasjement og -oppbevaring.

Transkripsjon

Grunnlaget for taleannotasjon begynner med nøyaktig transkripsjon - å konvertere talespråk til tekst. Dette innebærer å fange opp ord ordrett, inkludert fyllord (um, ah), falske starter og gjentakelser når det er relevant. For opplæring av stemmeassistenter kan både nøyaktig ordrett transkripsjon og renset transkripsjon brukes, avhengig av om målet er å forstå naturlige talemønstre eller å produsere polerte utdata. Profesjonelle annotasjonstjenester tilbyr ofte flere transkripsjonsstiler som er skreddersydd for spesifikke AI-opplæringsmål.

Tidsstempling og justering

Utover grunnleggende transkripsjon innebærer effektiv talekommentering nøyaktig tidsjustering mellom tekst og lyd. Dette kan omfatte tidsstempler på ordnivå som markerer nøyaktig millisekund når hvert ord begynner og slutter, eller tidsstempler på segmentnivå for fraser og setninger. Denne tidsjusteringen gjør det mulig for AI-modeller å lære seg tilordningen mellom akustiske signaler og tekstlig representasjon, noe som er avgjørende for nøyaktige talegjenkjenningssystemer som må behandle lydstrømmer i sanntid.

Diarisering av høyttalere

For opptak med flere talere identifiserer dagbokkommentarer hvem som har snakket når i løpet av lydsekvensen. Dette innebærer merking av høyttalerskifter, overlappende tale og potensielt identifisering av spesifikke høyttalere hvis de er kjent. Høyttalerdagbokføring er avgjørende for applikasjoner som transkripsjonstjenester for møter eller call center-analyser, der det er like viktig å tilordne tale til riktig høyttaler som selve innholdet. Denne typen annotasjon krever sporing av både tids- og høyttalerdimensjoner samtidig.

Fonetisk og uttaleannotasjon

Avanserte taleapplikasjoner krever ofte annotasjon på fonemnivå - markering av de individuelle lydenhetene som ord består av. Dette innebærer bruk av standardiserte fonetiske alfabeter (som IPA eller ARPABET) for å annotere den nøyaktige uttalen av ord, inkludert betoningsmønstre, intonasjon og dialektale variasjoner. Fonetisk annotasjon er spesielt verdifull for talesyntese, uttaletrening og tilpasning av talegjenkjenning til ulike aksenter og dialekter.

Utfordringer med talegjenkjenning og kommentering
Visualisering av de største utfordringene ved annotering av lyddata, inkludert akustisk variabilitet, bakgrunnsstøy og disambiguering av høyttalere

Hos Your Personal AI går lydkommentering lenger enn enkel transkripsjon for å fange opp hele det talte språkets rikdom. Den omfattende tilnærmingen deres inkluderer annotasjon av ikke-lydlige lyder, paralingvistiske trekk (som følelser og betoning) og spesialisert domeneterminologi, noe som sikrer at AI-systemer utvikler en nyansert forståelse av menneskelig kommunikasjon i all sin kompleksitet.

Viktige utfordringer ved annotering av lyddata

Til tross for raske fremskritt innen annoteringsverktøy og -metoder er det flere store utfordringer knyttet til å lage annoterte lyddatasett av høy kvalitet, og disse må løses for å kunne utvikle robuste talegjenkjennings- og stemmeassistentsystemer:

Akustisk variabilitet

Menneskers tale varierer enormt avhengig av aksent, dialekt, talehastighet og individuelle stemmekarakteristika. Det samme ordet kan høres dramatisk forskjellig ut når det uttales av personer fra ulike regioner eller med ulik demografisk bakgrunn. Annotasjonssystemer må ta hensyn til denne variasjonen, samtidig som de må være konsekvente i merkingen. En særlig utfordring er å fange opp dialektiske nyanser og regionale uttaler som avviker fra standard språkmønster, men som representerer gyldige og viktige variasjoner som talegjenkjenningssystemer må forstå.

Bakgrunnsstøy og akustiske forhold

Lydopptak i den virkelige verden foregår sjelden i helt stille omgivelser. Bakgrunnsstøy, etterklang og dårlig opptakskvalitet kan gjøre nøyaktig annotering ekstremt utfordrende. Annotatørene må skille mellom relevant tale og irrelevant støy, og gjøre vurderinger av uklart innhold. Spesielt stemmeassistenter må fungere i støyende husholdnings- eller utemiljøer, noe som krever opplæringsdata som inkluderer varierte akustiske forhold. Annoteringen må ofte inkludere klassifisering av støytyper for å hjelpe AI-modeller med å tilpasse seg omgivelsene.

Overlappinger og avbrytelser

Naturlige samtaler inneholder ofte overlappende tale, avbrytelser og raske talerbytter. For å kommentere disse tilfellene kreves det sofistikerte metoder som kan spore flere samtidige talere og attribuere tale korrekt. I samtaler med flere parter, for eksempel møter eller gruppediskusjoner, blir det eksponentielt mer komplekst å fange opp hvem som sa hva for hver ekstra taler. Nøyaktig annotasjon av overlappende tale er avgjørende for applikasjoner som transkripsjon av møter eller analyse av paneldiskusjoner, men er likevel et av de mest utfordrende aspektene ved lydannotasjon.

Uklarheter og naturlige talemønstre

Menneskelig tale inneholder en rekke ujevnheter - fyllpauser (um, uh), falske starter, gjentakelser og selvkorrigeringer. Når man skal avgjøre hvordan disse elementene skal kommenteres, må man ta nøye hensyn til formålet med AI-systemet. For noen bruksområder bør disse uklarhetene bevares for å opprettholde naturligheten, mens de for andre bør ryddes opp i for å forbedre lesbarheten. Dette fører til utfordringen med å lage annoteringsstandarder som balanserer ordrett nøyaktighet med brukervennlighet for nedstrøms AI-applikasjoner som stemmeassistenter, der det er viktigere å forstå brukerens intensjon enn å fange opp alle ufullkommenheter i talen.

Kontekstuell forståelse

Ord alene fanger ikke opp den fulle betydningen av tale. Tone, betoning og prosodi kan dramatisk endre tolkningen av identiske ord. Å kommentere disse paralingvistiske trekkene krever spesialiserte tilnærminger som går utover tradisjonell transkripsjon. For stemmeassistenter er det avgjørende å forstå om en bruker stiller et spørsmål, gir en kommando eller uttrykker frustrasjon, for å kunne gi passende respons. Kontekstuelle kommenteringssystemer må fange opp disse nyansene samtidig som de må være konsistente på tvers av ulike kommentatorer og lydprøver, noe som krever sofistikerte kommenteringskjemaer og godt trente menneskelige kommentatorer.

Personvern og etiske hensyn

Lyddata inneholder ofte sensitiv personlig informasjon, fra identifiserbare stemmeavtrykk til privat innhold. Annoteringsprosessene må ivareta personvernet samtidig som den lingvistiske og akustiske informasjonen som trengs for AI-trening, bevares. Dette innebærer blant annet å utvikle standardiserte metoder for anonymisering av høyttalere, håndtering av personlig identifiserbar informasjon (PII) i innholdet og sikring av hensiktsmessige samtykkemekanismer. Med stadig strengere regelverk som GDPR og CCPA er det like viktig å etablere en etisk forsvarlig annotasjonspraksis som den tekniske kvaliteten på selve annoteringen.

"Forskjellen mellom en middelmådig og en eksepsjonell stemmeassistent handler ofte om kvaliteten på annotasjonen i opplæringsdataene. Gode kommentarer fanger ikke bare opp hva som ble sagt, men også hvordan det ble sagt, av hvem og i hvilken sammenheng. Det er like mye kunst som vitenskap."

- Ekspert på utvikling av Voice AI

Beste praksis for annotering av lyddata

Utvikling av robuste retningslinjer for annotasjon

Det er viktig å lage omfattende annoteringsstandarder for å få konsistente og verdifulle lydopplæringsdata:

Grensesnitt for talegjenkjenning og kommentering
Profesjonelt grensesnitt for talegjenkjenning som viser lydbølgeform og annotasjonspanel for nøyaktig merking

Detaljerte retningslinjer for transkripsjon

Utvikle eksplisitte regler for hvordan ulike taleelementer skal transkriberes. Dette inkluderer klare standarder for håndtering av tegnsetting, store bokstaver, tall, forkortelser og ikke-standardiserte ord. For spesialiserte domener som medisin eller juss bør det utarbeides retningslinjer for domenespesifikk terminologi og vanlige akronymer. Retningslinjene bør ta for seg hvordan man håndterer uklar tale, dialektale variasjoner og fremmedord som er innbakt i hovedspråket. Omfattende eksempler på både korrekte og ukorrekte transkripsjoner hjelper kommentatorene med å utvikle en konsekvent tilnærming som er tilpasset prosjektets spesifikke behov.

Protokoller for høyttalerkommentarer

For lyd med flere talere må det etableres klare protokoller for å skille mellom talere og håndtere overlappende tale. Dette bør omfatte konvensjoner for merking av høyttalere (f.eks. høyttaler A vs. høyttaler B eller spesifikke rolleidentifikatorer), regler for minste pausevarighet som utgjør et høyttalerbytte, og metoder for kommentering av avbrutt tale eller samtidig tale. For prosjekter med kjente høyttaleridentiteter bør du inkludere prosedyrer for konsekvent identifisering av høyttalere på tvers av flere opptak for å muliggjøre høyttalertilpassede modeller.

Rammeverk for lydannotasjon uten tale

Lag en standardisert taksonomi for å kommentere relevante ikke-tale-lyder basert på den spesifikke AI-applikasjonens behov. Dette kan omfatte kategorier som bakgrunnsstøy (trafikk, musikk, apparater), menneskeskapte lyder (latter, hosting, klapping) eller miljøspesifikke lyder (dørklokker, alarmer, utstyrslyder). Retningslinjene bør spesifisere når disse lydene skal kommenteres, hvordan man skal skille mellom bakgrunnsstøy og spesifikke lydhendelser, og hvordan man skal håndtere lyder som overlapper med tale.

Definisjoner av sentimenter og paralingvistiske trekk

For applikasjoner som krever emosjonell eller paralingvistisk forståelse, bør det defineres klare kategorier og kriterier for disse subjektive elementene. Dette inkluderer operasjonelle definisjoner av følelser (hva som utgjør "sint" kontra "frustrert"), retningslinjer for hvordan man skal kommentere betoning eller sarkasme, og kalibreringseksempler for å sikre konsekvent tolkning. Ettersom disse funksjonene i seg selv er subjektive, er regelmessige kalibreringsøkter mellom kommentatorene spesielt viktige for å sikre konsistente kommentarer.

Rammeverk for kvalitetssikring

For å sikre nøyaktighet og konsistens i annoteringen kreves det robuste kvalitetskontrollprosesser:

Kvalitetssikringsprosess for lydkommentarer
Omfattende arbeidsflyt for kvalitetssikring av lydkommentarer med flere valideringsfaser
  • Annoteringsprosess i flere trinn: Implementer en sekvensiell arbeidsflyt der de første annotasjonene gjennomgår flere gjennomgangstrinn. En tretrinns prosess kan for eksempel omfatte: primær annotasjon, fagfellevurdering av en annen annotatør og endelig verifisering av en senior lingvist eller domeneekspert. Denne lagdelte tilnærmingen fanger opp ulike typer feil på hvert trinn, noe som forbedrer den generelle kvaliteten betydelig.
  • Måling av enighet mellom kommentatorer: Tildel jevnlig de samme lydprøvene til flere annotatorer, og beregn samsvarsmålinger for å identifisere problemer med samsvar. For transkripsjon kan dette omfatte Word Error Rate (WER) mellom kommentatorene; for klassifiseringsoppgaver kan beregninger som Cohens Kappa kvantifisere samsvarsnivået. Sett minimumsgrenser for enighet, og ta tak i systematiske avvik gjennom ytterligere opplæring eller forbedring av retningslinjene.
  • Validering av referanseprøver: Opprett et gullstandarddatasett med perfekt annoterte prøver med ulike vanskelighetsgrader, og test annotatørene regelmessig opp mot denne referansen. Denne tilnærmingen bidrar til å identifisere avvik i annotasjonskvaliteten over tid og gir konkrete eksempler for opplæring og kalibrering. For store prosjekter er det viktig å opprettholde et referansesett i stadig utvikling som inkluderer nye grensetilfeller, for å sikre kontinuerlig kvalitetsforbedring.
  • Automatiserte kvalitetskontroller: Implementer automatiserte valideringssystemer som kan flagge potensielle problemer for menneskelig gjennomgang. Dette kan for eksempel være å identifisere statistisk usannsynlige transkripsjoner, oppdage manglende høyttalerskifter eller flagge avsnitt der lydkvalitetsproblemer kan svekke nøyaktigheten av annotasjonen. Selv om automatisering ikke kan erstatte menneskelig vurdering, kan den effektivt rette kvalitetssikringsinnsatsen mot de mest sannsynlige problemområdene.

Spesialiserte verktøy og teknikker

Avansert lydkommentarer krever spesialbygde verktøy med spesifikke funksjoner:

Tidsjusterte annotasjonsplattformer

Profesjonell annotering krever spesialiserte plattformer som synkroniserer tekstlig annotering med lydtidslinjen. Hos Your Personal AI bruker annoteringsspesialistene sofistikerte verktøy som gjør det mulig å markere ordgrenser, høyttalerskifter og akustiske hendelser med stor nøyaktighet. Disse plattformene støtter rask navigering og visualisering av lydkarakteristikker (bølgeformer og spektrogrammer), slik at kommentatorene effektivt kan identifisere og merke selv komplekse lydelementer som overlappende tale eller korte, ikke-verbale lyder.

Forhåndsannotasjon og halvautomatiserte tilnærminger

Moderne arbeidsflyter for annotering utnytter eksisterende talegjenkjenningssystemer til å lage innledende "utkast" til annotasjoner som menneskelige annotatører deretter korrigerer og forbedrer. Denne tilnærmingen øker effektiviteten betydelig, samtidig som kvaliteten opprettholdes på menneskelig nivå. Pre-annotasjon er spesielt effektivt for enkel transkripsjon under gode akustiske forhold, slik at menneskelige annotatører kan fokusere ekspertisen sin på utfordrende avsnitt, komplekse annotasjonstyper og kvalitetsverifisering. Etter hvert som talegjenkjenningsteknologien forbedres, vil disse hybride arbeidsflytene mellom menneske og AI fortsette å utvikle seg i retning av større effektivitet.

Spesialisert annotasjon for ulike språk

Annotering av ikke-engelsk lyd krever verktøy og prosesser som er tilpasset hvert språks unike egenskaper. Dette inkluderer støtte for språkspesifikke tegnsett, ordsegmenteringsmetoder (spesielt viktig for språk uten klare ordgrenser) og tilpassede kvalitetsmålinger. Your Personal AIs flerspråklige lydkommenteringstjenester benytter morsmålstalere for over 100 språk, noe som sikrer språklig nøyaktig kommentering som fanger opp nyansene i hvert enkelt språk i stedet for bare å bruke engelsksentrerte tilnærminger.

Lydforbedring for utfordrende opptak

For opptak med dårlig lydkvalitet kan forbehandlingsteknikker forbedre annoteringsnøyaktigheten betydelig. Disse inkluderer støyreduksjon, algoritmer for høyttalerseparasjon, lydnormalisering og frekvensfiltrering for å forbedre taleforståeligheten. Selv om annoteringen vanligvis bør utføres på den originale lyden for å sikre at AI-modellene lærer seg å håndtere virkelige forhold, kan lydforbedring hjelpe annotatørene med å transkribere vanskelig innhold på en nøyaktig måte, med passende markering av deler med lav tillit.

Anvendelser av stemmeassistenter for lydkommentarer

Lydkommentarer av høy kvalitet muliggjør et bredt spekter av stemmeassistentapplikasjoner på tvers av bransjer:

Applikasjoner for stemmeassistenter
Flere stemmeassistentapplikasjoner drevet av nøyaktig annoterte lyddata

Kontrollsystemer for smarte hjem

Stemmeassistenter for smarthuskontroll krever spesialisert lydkommentering med fokus på kommandogjenkjenning i ulike hjemmemiljøer. Disse systemene må forstå variasjoner i kommandofraseringen ("slå på lyset i stuen" vs. "lys på i stuen"), håndtere enhetsspesifikk terminologi og fungere pålitelig på tvers av ulik romakustikk. Annoteringen omfatter vanligvis hensiktsklassifisering (identifisering av handlingen det bes om), entitetsekstraksjon (gjenkjenning av hvilke enheter eller steder det refereres til) og tillitsscoring for å håndtere tvetydige forespørsler på riktig måte.

Stemmeassistenter for biler

Stemmesystemer i kjøretøy byr på unike utfordringer som krever spesialisert lydkommentering. Annoterte treningsdata må ta hensyn til veistøy, motorlyder og musikk i bakgrunnen - forhold som endrer talens akustiske profil. Når det gjelder førersikkerhet, omfatter annoteringen ofte klassifisering av hastegrad for å hjelpe den kunstige intelligensen med å prioritere svar. Taleassistenter i biler krever også omfattende domenespesifikk terminologi for navigasjonskommandoer, kjøretøyfunksjoner og infotainmentkontroller. Ledende bilprodusenter samarbeider med spesialister som Your Personal AI for å samle inn og kommentere lyd fra ulike bilmodeller, kjøreforhold og regionale aksenter.

Konversasjonell AI for kundeservice

Taleassistenter i kundesentre krever annotasjon som fanger opp hele kompleksiteten i kundeserviceinteraksjoner. Dette omfatter klassifisering av intensjoner på tvers av et bredt spekter av kundehenvendelser, sentimentanalyse for å avdekke om kunden er frustrert eller fornøyd, og detaljert kommentering av domenespesifikk terminologi. Opplæring i effektiv kunstig intelligens for kundeservice krever datasett med ulike talemønstre, aksenter og følelsesmessige tilstander hos kundene. Annoteringen omfatter vanligvis merking av turtakingssignaler for å hjelpe den kunstige intelligensen med å håndtere samtaleflyten på en naturlig måte, sentimentstagging for å muliggjøre passende emosjonell respons og problemklassifisering for å legge til rette for effektiv ruting eller løsning.

Virtuelle møteassistenter

Stemmeassistenter for møter og samarbeid krever sofistikert kommentering av lyd med flere talere. Opplæring av disse systemene innebærer kommentering av taleridentifikasjon, samtaledynamikk, møtehandlinger og viktige diskusjonspunkter. Annoteringen omfatter vanligvis detaljert talerdagbok for å spore hvem som sa hva, emnesegmentering for å organisere innholdet, og hensiktsklassifisering for å skille mellom spørsmål, utsagn og handlingspunkter. Med høy kvalitet på annoteringen kan disse assistentene generere nøyaktige møteoppsummeringer, tilordne handlingspunkter til bestemte deltakere og levere søkbare møteutskrifter.

Taleapplikasjoner i helsevesenet

Stemmeassistenter for helsevesenet må forstå medisinsk terminologi, pasientspørsmål og kliniske arbeidsflyter. Annotasjon for disse bruksområdene innebærer spesialisert medisinsk ordforrådstagging, utvinning av symptomentiteter og teknikker som ivaretar personvernet ved håndtering av beskyttet helseinformasjon. Spesifikke annoteringsmetoder omfatter normalisering av medisinske termer (mapping av ulike uttrykk til standardiserte medisinske konsepter), konfidensscoring for symptomrapportering og hensiktsklassifisering for ulike helsebehov. På grunn av helseinformasjonens kritiske natur er kvalitetsstandardene for annotasjon spesielt strenge, og det kreves ofte domeneeksperter med medisinsk bakgrunn.

Tilgjengelighet Stemmeverktøy

Stemmegrensesnitt som er utformet med tanke på universell utforming, krever at annoteringen er optimalisert for ulike talemønstre, inkludert de som er rammet av talevansker eller nevrologiske tilstander. Annoteringen for disse bruksområdene fokuserer på å fange opp variasjoner i uttale, talehastighet og artikulasjonsklarhet, samtidig som man opprettholder en nøyaktig tolkning av det tiltenkte budskapet. Opplæringsdataene må inneholde eksempler fra brukere med ulike taleegenskaper, og hver av dem må annoteres med både de faktiske akustiske mønstrene og den tiltenkte meningen. Disse spesialiserte annoteringsmetodene gjør det mulig for taleteknologi å betjene befolkningsgrupper som ellers ville hatt problemer med standard talegrensesnitt.

Hos Your Personal AI jobber spesialiserte lydannotasjonsteam på tvers av disse ulike domenene, med domenespesifikke retningslinjer for annotasjon og kvalitetskontrollprosesser som er skreddersydd for hver applikasjons unike krav. Deres omfattende tilnærming sikrer at stemmeassistenter kan forstå naturlige språkkommandoer, gjenkjenne ulike aksenter og talemønstre og fungere pålitelig i ulike akustiske miljøer.

Konklusjon

Høykvalitets lyddataannotasjon utgjør det essensielle fundamentet som effektive talegjenkjennings- og stemmeassistentsystemer bygger på. Ved å ta tak i de unike utfordringene knyttet til talespråk, implementere strenge annoteringsmetoder og utnytte ny teknologi kan organisasjoner skape AI-systemer som forstår menneskelig tale med enestående nøyaktighet og nyanser.

Virkningen av godt annoterte lyddata strekker seg over hele teknologilandskapet - fra smarttelefoner og smarthøyttalere som forstår ulike aksenter og dialekter, til spesialiserte applikasjoner som muliggjør håndfri betjening i helsevesenet, bilindustrien og industrien. Riktig opplærte talemodeller transkriberer ikke bare ord, men forstår også intensjon, følelser og kontekst på måter som gjør interaksjon mellom menneske og datamaskin stadig mer naturlig og intuitiv.

Etter hvert som stemmegrensesnitt blir mer og mer utbredt i hverdagen vår, vil de organisasjonene som investerer i høykvalitets annotasjonspraksis i dag, være best posisjonert til å levere taleopplevelser som forstår brukerne i all deres språklige mangfold og kompleksitet. Fremtiden for interaksjon mellom menneske og datamaskin er i økende grad stemmedrevet - og det begynner med å lære maskinene å lytte og forstå gjennom grundig annotering.

Forvandle din Voice AI med førsteklasses lydkommentarer

Få eksperthjelp med dine behov for lydkommentarer, og sett fart på organisasjonens reise mot intelligente talegjenkjennings- og stemmeassistentsystemer med opplæringsdata av høy kvalitet.

Utforsk våre tjenester for lydkommentarer

Din personlige AI-ekspertise innen lydkommentarer

Your Personal AI (YPAI) tilbyr omfattende lydannotasjonstjenester som er spesielt utviklet for talegjenkjenning og stemmeassistenter. Med et team av erfarne kommentatorer som jobber sammen med lingvistiske eksperter og domeneeksperter, leverer YPAI merkede datasett av høy kvalitet som fremskynder utviklingen av nøyaktige og pålitelige AI-systemer for tale.

Spesialiseringer for lydkommentarer

  • Presis transkripsjon av tale med tidsstempling
  • Dagbokføring av høyttaler og stemmeidentifikasjon
  • Fonetisk og uttale-annotasjon
  • Merking av lyd som ikke er talelyd, og miljølyd
  • Klassifisering av intensjoner og følelser

Applikasjoner for stemmeassistenter

  • Smarthus og IoT-stemmestyring
  • Talestyringssystemer for biler
  • Konversasjonell AI for kundeservice
  • Møtetranskripsjon og assistentverktøy
  • Tilgjengelighet for taleapplikasjoner

Metoder for kvalitetssikring

  • Arbeidsflyt for verifisering i flere trinn
  • Overvåking av enighet mellom kommentatorene
  • Akustiske og lingvistiske valideringsverktøy
  • Spesialiserte kvalitetsmålinger etter bruksområde
  • Verifisering av domeneeksperter

YPAIs tjenester for innsamling og kommentering av lyddata er en avgjørende fordel for utviklingen av kunstig intelligens for tale, og gjør det mulig å komme raskere på markedet med algoritmer av høyere kvalitet. Deres globale nettverk med over 250 000 bidragsytere på mer enn 100 språk sikrer mangfoldige og representative opplæringsdata som hjelper AI-systemer med å forstå brukere med ulik språklig bakgrunn, aksenter og talemønstre.